Adhd utredning hva innebærer det og hvem kan få hjelp?
Mange som strever med konsentrasjon, uro eller kaos i hverdagen, lurer på om ADHD kan være en del av forklaringen. En strukturert Adhd utredning kan gi svar. En slik utredning handler ikke bare om å få en diagnose, men om å forstå egen fungering og legge grunnlaget for riktig hjelp videre.
En faglig god vurdering skjer trinnvis, følger nasjonale retningslinjer og involverer flere fagpersoner. Slik reduseres risikoen for feildiagnostisering, og personen slipper å stå alene i en krevende prosess.
Hva er en adhd-utredning, og når er den aktuell?
En ADHD-utredning er en systematisk kartlegging av oppmerksomhet, impulskontroll, aktivitetsnivå og fungering i hverdagen. Målet er å finne ut om symptomene passer med diagnosen ADHD, eller om noe annet forklarer vanskene bedre.
Kort forklart består en utredning ofte av:
– samtale om nåsituasjon og plager
– gjennomgang av utviklingshistorie og skolegang
– utfylling av spørreskjemaer
– intervjuer med pårørende eller andre som kjenner personen godt
– kognitiv testing og eventuelle tilleggsvurderinger
– medisinsk vurdering ved behov
En Adhd utredning er særlig aktuell når:
– konsentrasjonsvansker, glemsomhet og kaos påvirker skole, jobb eller relasjoner
– man har vært urolig, impulsiv eller ukonsentrert siden barndommen
– vanlige tiltak, som struktur og tilrettelegging, ikke er nok
– det er vanskelig å få oversikt over egen hverdag, selv om en prøver sitt beste
For ungdom og voksne kan utredning gi en forklaring på mange års strev. For noen gir diagnosen en ny forståelse av tidligere mislykkede forsøk på studier eller jobb. For andre blir konklusjonen at vanskene har en annen årsak, som angst, depresjon, søvnproblemer eller lærevansker. Også det kan være en viktig og nyttig avklaring.
Trinnene i en grundig adhd-utredning
En faglig godt gjennomført utredning følger som regel faste trinn. Hensikten er å sikre en helhetlig vurdering og å unngå at man overser andre tilstander.
1. Avklaringstime
Første steg er ofte en avklaringstime hos psykolog eller psykologspesialist. Personen fyller på forhånd ut spørreskjemaer om symptomer, funksjon i hverdagen og bakgrunnsinformasjon. I selve timen går behandler gjennom svarene, stiller utdypende spørsmål og vurderer om det er grunnlag for videre utredning.
I noen tilfeller konkluderer man allerede her med at en full utredning ikke er nødvendig, for eksempel hvis symptomene bedre kan forklares av pågående kriser, rusbruk eller alvorlig søvnmangel. Andre ganger anbefales en mer omfattende utredning.
2. Diagnostisk intervju og kartlegging
Neste trinn er et strukturert intervju, der man systematisk går gjennom ADHD-symptomer, varighet og hvordan de påvirker livet. Samtidig kartlegges psykisk helse generelt, for å vurdere om andre diagnoser kan være vel så relevante.
Det hentes ofte inn informasjon fra foreldre, partner eller andre nærpersoner (såkalte komparenter). ADHD er en utviklingsforstyrrelse, og derfor er informasjon om barndom og tidlig fungering viktig. I tillegg kan lærere eller andre fagpersoner bidra med observasjoner, særlig for ungdom.
3. Kognitiv testing og eventuelle tilleggsundersøkelser
Mange utredningsforløp inkluderer kognitiv testing. Disse testene kan si noe om styrker og utfordringer når det gjelder oppmerksomhet, arbeidsminne, problemløsning og bearbeidingstempo. Noen får også kartlagt lese- og skriveferdigheter dersom dysleksi eller andre lærevansker mistenkes.
Ved behov kan psykiater gjøre en medisinsk vurdering. Denne skal avklare om det finnes kroppslige årsaker som kan bidra til vanskene, eller om det er grunnlag for medikamentell behandling etter at diagnosen er satt.
4. Differensialdiagnostikk og konklusjon
Etter at alle opplysninger er samlet, gjør behandlerne en grundig differensialdiagnostisk vurdering. Det betyr at de vurderer om symptomene passer best med ADHD, eller om andre tilstander som autismespekterforstyrrelse, angst, bipolar lidelse eller traumer gir en bedre forklaring. Mange har også mer enn én diagnose.
Resultatet av vurderingen formidles i en tilbakemeldingssamtale. Her går man gjennom funn, drøfter hva diagnosen (eller fraværet av diagnose) betyr i praksis, og lager en plan for veien videre.
Livet etter utredning oppfølging, rettigheter og støtte
En utredning bør ikke avsluttes idet diagnosen er satt. For de fleste er det først nå den viktige jobben begynner. Da handler det om å bruke kunnskapen fra utredningen til å skape en mer håndterbar hverdag.
Noen sentrale elementer i oppfølgingen er:
– Psykoedukasjon og mestringssamtaler
Kunnskap om ADHD, egne styrker og sårbarheter gir mer forutsigbarhet. Mange har nytte av samtaler der de lærer konkrete strategier for struktur, tidsbruk, pauser og håndtering av stress og emosjoner.
– Tilrettelegging i skole og arbeid
En diagnose kan gi grunnlag for tilrettelegging, for eksempel ekstra tid på prøver, mer skjermede arbeidsoppgaver, tydeligere struktur eller tekniske hjelpemidler. En god utredningsrapport er et viktig verktøy når man skal søke rettigheter eller forklare behov for tilpasninger.
– Behandling og støtte for tilleggsvansker
Mange med ADHD har samtidig angst, depresjon eller andre psykiske plager. Disse trenger ofte egen behandling, som samtaleterapi eller gruppetilbud. For noen er medikamentell behandling aktuelt, alltid etter faglig vurdering og tett oppfølging.
En god ADHD-utredning skal derfor resultere i mer enn bare et diagnosekryss i journalen. Den skal gi et tydelig bilde av personens fungering, konkrete anbefalinger for tiltak, og være starten på en mer målrettet og forutsigbar oppfølging.
For personer som ønsker en grundig, tverrfaglig og privat utredning, kan det være nyttig å se nærmere på tilbudet hos Unicare. Selskapet har fagpersoner som arbeider i team og følger nasjonale retningslinjer, med fokus på både utredning og videre oppfølging. Mer informasjon finnes på unicare.no.
